Det finnes mange fordommer når det gjelder forskning, forskere og akademiske miljøer. Noen tenker på støvete klasserom, tørre lærebøker og evig terping av kjedelige formler og ligninger. Jeg kommer tilbake til hvorfor jeg ikke synes det er et rettferdig bilde, men hvordan kan man prøve å forandre det inntrykket som mange dessverre har av forskning? Finnes det noen snarveier som kan tiltrekke seg fremtidens forskere og oppfinnere?
Til å begynne med: forskning er morsomt
Det er fort gjort å hoppe direkte til hvordan du kan gjøre forskning mer tilgjengelig ved hjelp av forskjellige verktøy, men la oss først se på det grunnleggende premisset. Er det virkelig slik at «alle» synes at forskning er kjedelig? Slik er det selvfølgelig ikke, og de største oppdagelsene opp gjennom historien har ikke funnet sted fordi noen plaget seg gjennom lange dager med noe de syntes var kjedelig. Det er heller omvendt, mange fremragende forskere har latt seg bli helt oppslukt av sin interesse for fagfeltet. Hovedpoenget er: det er lov å synes at forskning er morsomt, også i sin aller mest teoretiske form. Det er viktig å huske på denne målgruppen.
Å gjøre ting konkret og håndfast
For noen vil det være mer enn nok å forholde seg til teoretiske modeller og sammenhenger som du aldri vil kunne se i den virkelige verden. Teoretiske matematikk, kvantefysikk og noen aspekter ved romforskning er eksempler på fagområder som er vanskelig å ta og føle på, heldigvis finnes det noen som interesserer seg for slike temaer likevel. I mange andre sammenhenger vil det likevel være interessant å gjøre ting mer konkret.
Det dreier seg i stort om å ta fatt på denne følelsen: «det er bare tall og tekst». Praktisk talt alle elever og studenter har sannsynligvis følt på det i noen sammenheng, når undervisningen blir for teoretisk og virkelighetsfjern. Det er helt enkelt ikke morsomt å lære noe bare for å lære det, uten å kunne se noen konkret sammenheng med den virkelige verden. Det finnes mange forskjellige tilnærminger til å faktisk gjøre ting mer håndfast, fra konkrete eksperimenter i klasserommet til øvelser utendørs.
Forskeren som helt og superstjerne
Det er selvfølgelig enkelt å si at vi må prøve å fremsnakke forskere som viktige i samfunnet, men hvordan skal det skje praktisk? Det dreier seg også litt om tanken «jeg kommer aldri få bruk for dette», som sannsynligvis er alt for vanlig på mange skoler. Det er definitivt ikke alltid åpenbart at den grunnleggende matematikken på barneskolen er de første byggesteinene på veien mot fantastisk forskning og nye oppdagelser.
Noen litt mer eksentriske gründere og oppfinnere, for eksempel Elon Musk, har fått stjernestatus. Samtidig dreier det seg da om individer som i stor grad er oppmerksomhetssøkende og fascinerende personligheter. På dette området finnes det uten tvil en god del forbedringspotensial, særlig som komplement til de to tidligere nevnte temaene. Det dreier seg ikke om å skape en unaturlig «hype» rundt det å drive med forskning, men om å synliggjøre hvor viktig forskning er i det moderne samfunnet – noe som vil bidra til å gjøre forskerrollen morsommere og mer attraktiv.
