Det er ikke alle som er enige i at det er en god ide å blande idrett, forskning og teknologi. Noen sverger til helt analog trening, og såkalt VAR-dømming har hatt en vanskelig start innen fotball. I tillegg er det også noen som føler at idrett på toppnivå har blitt for styrt av teknikk og data, men da er det viktig å huske på de store fremskrittene som forskningen har bidratt med.
Pulstrening for nøyaktig og fokusert innsats
Først som sist: det finnes åpenbart forskjellige meninger når det gjelder pulstrening. Noen synes at det blir alt for teknisk å hele tiden følge med på pulsnivået, og at det tar noe av gleden ut av treningen. Samtidig er det umulig å lukke øynene for at pulstrening benyttes av svært mange idrettsutøvere på elitenivå.
Innenfor disipliner som landeveissykling er puls helt avgjørende, en elitesyklist er en finstemt maskin som kan justeres basert på pulsnivå og effekt målt i watt. Pulstrening er også svært nyttig for mosjonister. Forskning har gitt oss gode svar på hvilke pulssoner som er mest nyttige å trene i, og slik innsikt kan også hjelpe mosjonister med å trene effektivt.
Tryggere og mer helsefremmende idrett med forskning
Idrett dreier seg selvfølgelig ikke bare om optimal prestasjon. Aktiviteten skal også være trygg, både for eliteutøvere og mosjonister. Forskning og utvikling har bidratt med mange viktige fremskritt på dette området. Det gjelder åpenbart områder som idrettsmedisin, og fokus på å avdekke og forebygge skader før de skjer.
I tillegg har forskning på sikkerhetstiltak bidratt til å redusere skadeomfanget i idretter helt fra sykkel til Formel 1. Det kan handle om svært enkle ting som bruk av sykkelhjelm, eller de komplekse veltebøylene som ble introdusert på bilene i Formel 1-sirkuset for noen år siden.
Bruk av medisiner er på noen måter et tveegget sverd når det gjelder idrett. Korrekt bruk av for eksempel smertestillende, betennelsesdempende og astmamedisin vil være positivt. Samtidig finnes det fortsatt omfattende problemer med doping. Imidlertid er det kanskje mulig å velge å se på forskningens rolle i den forbindelse som noe positivt, i og med at det benyttes store ressurser på å oppdage og redusere bruken av skadelige dopingmidler i forskjellige idrettsmiljøer.
Forskning gjør idrett mer underholdende?
Hvorvidt noe er underholdende eller ikke er en særs subjektiv vurdering, og det finnes derfor selvfølgelig ikke noe fasitsvar på om forskning har gjort idretten mer underholdende. Det er likevel mulig å hevde at praktisk talt alle idrettsopplevelser i 2022 er støttet av forskning på noen måte, om ikke annet gjennom hvordan innholdet distribueres på TV, nett eller mobil.
I tillegg har forskning gjort det mulig å for eksempel komme mye tettere på utøverne under en kamp eller et ritt, blant annet gjennom å følge posisjon og puls direkte. Igjen er det kanskje ikke noe alle setter pris på, men for mange vil det gjøre det enklere å følge med på forskjellige idrettsarrangementer. På den måten har også forskning bidratt til å gjøre idrett bedre og mer underholdende for store deler av publikum.
